Hva du bør vite og fakta om kremering
Kremering skjer tidligst 3 dager etter dødsfall.
Når kisten ankommer krematoriet settes den i et vakkert og nøytralt kisterom i påvente av selve kremeringen. Kremeringen må godkjennes av politiet og tar normalt 2 dager.
Når kremeringen skal skje blir kisten plassert på en mekanisk maskin som skyver kisten inn.
Asken blir så lagt i urne sammen med en identifikasjonsbrikke og merket med navn.
Askeurner i Norge oppbevares på krematoriet eller hos gravplassmyndighet i den kommune urnenedsettelse eller askespredning skal skje.
I Norge kremerer vi ca 45 % av dødsfallene, i andre land er andelen mye høyere. Sverige kremerer over 80 %.
Link til informasjon om kremering på Wikipedia
Allerede i jernalderen ble det foretatt kremasjoner og det første krematorium i Norge var ferdig 1907 i Bergen.
I 1996 ble det tillatt i Norge å spre asken på åpent hav, fjellet og i større elver og innsjøer med tillatelse. Fremdeles er det bare noen få prosent i Norge som velger å spre asken.
Krematoriet i Salten
Krematoriet i Salten ligger ved Bodin kirke og dekker kremering for hele Salten.
Krematoriet ble ferdig i 2002 etter 3 års byggetid.
Seremonirommet er religionsnøytralt. Krematoriet har også administrative og tekniske rom.
Dekorasjonen er små symboler knyttet til solens gang og vertikale eller vannrette linjer.
Veggene er tykke og bygd i mur for å hindre støy og gi assosiasjoner til 750 år gamle Bodin kirke.
Link til generell informasjon om krematorium på Wikipedia
Regler for kremering
Etter kremering kan du velge å sette urnen i en urnegrav på kirkegården eller på en minnelund. Du kan også spre asken på et bestemt sted. Ved askespredning må du søke fylkesmannen om tillatelse. Askespredning er økende og det mest vanlige er å gjøre det spredt i vinden eller senket i sjøen. Hvis ikke avdøde selv hadde søkt om dette på forhånd, kan du som ansvarlig for gravferden søke. Det kreves da signatur fra 2 personer om at dette var avdødes ønske.
En minnelund er for eksempel et dedikert område på de fleste gravlunder. På noen minnelunder kan man kjøpe en plass over en periode på 20 år med avdødes navn og datotekst hvis man ønsker det. Kirkelige fellesråd vedlikeholder og drifter minnelundene.
Kremering skal være i tråd med avdødes ønske. Helst i form av en erklæring med ønske om kremasjon. Dersom det ikke finnes erklæring kan avdøde fortsatt kremeres men ikke i strid med avdødes religiøse overbevisning eller annet ønske om gravferd. Dette avgjøres av de etterlatte.
Det ble først tillat med kremering igjen i 1898.
Kremasjon skal skje innen ti virkedager etter dødsfall.
Urnen etter kremering kan ikke oppbevares hjemme og urnenedsettelse skal skje senest 6 måneder etter dødsfallet. Askespredning skal skje senest 1 år etter dødsfallet. Kirkelig fellesråd kan forlenge frister både på kremasjon og urnedsettelse ved søknad.
Man kan få tillatelse til å anlegge privat gravplass via fylkesmannen.
Urnen utleveres kun når du har en destinasjon på en gravlund for urnenedsettelse eller tillatelse til spredning.
Ved urnenedsettelse kan man sette urnen ned i eksisterende grav, nytt urnegravsted eller sette urnen ned på en minnelund.
Kremering pris
Bodde avdøde i Bodø er det ingen kremasjons avgift. Dette gjelder i de fleste andre kommuner også. For innbyggere fra andre kommuner koster det 5600 for kremasjon i Salten krematorium.
Historien om kremering i Norge
Det har vært kremering i Norge siden yngre bronsealder men da kristendommen kom ble det slutt på kremering i Norge.
Fra romertiden finner vi ubrente og brente graver. I folkevandingstiden ble ubrent gravlegging vanlig i kyststrøkene mellom Trøndelag og Vestfold. I merovingertiden og vikingetiden var begge deler, både kremering og ubrente graver, vanlig i hele landet.
Kremering og religioner
Kristendom, Hinduisme, Buddhisme, Sikhisme og humanisme
Kremering er vanlig. I Hinduisme og Sikhisme er det normalt å kremere.
Islam og Jødedom
Kremering er i utgangspunktet ikke tillatt i islam. I jødedom er det også tradisjonelt med begravelse.
Begravelse eller kremering?
Aversjon mot å bli gravlagt i jorden, religiøse hensyn eller at man ønsker å bli spredt i vann eller på land kan avgjøre valget. Ved askespredning vil du ikke ha et gravsted å gå til, noe som kan være viktig for mange.
Det kan være følelsesmessig utfordrende for deg å skulle bestemme hva som skal skje med kroppen når en selv eller pårørende går bort. Kontakt oss gjerne for å avtale en samtale.
